Bjørk

Bildet er hentet fra: www.happywall.no

Bjørka har den hviteste barken/never.

Den er ikke eviggrønn, men har blader om sommeren.

Bladene er lysegrønne om våren men de blir mørkere etter hvert.

Bladene er hjerteformet med taggete kanter.

Bjørka er hardfør og tåler godt kaldt klima og forskjellige jordtyper, og den trenger rikelig med vann.

Ei stor bjørk kan drikke 600 liter vann om dagen.

Bildet er hentet fra: www.regjeringen.no

Vi har to hovedtyper bjørk, dunbjørk og hengebjørk.

Hengebjørka trenger god plass rundt seg og mye lys.

Den kan bli 30 meter høy og 200 år gammel.

Barken er oppsprukken nederst på stammen.

Årsskuddene er lange og tynne og henger.

Dunbjørk finnes over hele Norge, den er det mest hardføre lauvtreet vi har.

Den finner vi ofte i fjellområder og den kan bli 20 meter høy.

Dvergbjørk er en annen type.

Den er lite av vekst og har hårkledde skudd, runde blader og haren og rypa spiser knoppene.

Bjørkeknuter er misvekster på treet.

Her går vevet på kryss og tvers.

De blir fine knivskaft.

Om høsten trekker det grønne stoffe i bladene, klorofyllet, seg tilbake til treet.

Bladene blir da gule, oransje, og røde før de tilslutt

faller av treet.

Bjørka er fin på alle årstidene.

Rådyrene spiser knoppene om vinteren.

Barken fra treet er tett og holder fuktigheten ute, derfor brukes den ofte oppå torvtak.

Selve treet har en fin og lys farge, og materialet er hardt derfor lager man møbler, papir og andre ting av dem.