Bjørka
har den hviteste barken/never.
Den
er ikke eviggrønn, men har blader om sommeren.
Bladene
er lysegrønne om våren men de blir mørkere etter hvert.
Bladene
er hjerteformet med taggete kanter.
Bjørka
er hardfør og tåler godt kaldt klima og forskjellige jordtyper, og
den trenger rikelig med vann.
Ei
stor bjørk kan drikke 600 liter vann om dagen.
Bildet er hentet fra: www.regjeringen.no
Vi
har to hovedtyper bjørk, dunbjørk og hengebjørk.
Hengebjørka
trenger god plass rundt seg og mye lys.
Den
kan bli 30 meter høy og 200 år gammel.
Barken
er oppsprukken nederst på stammen.
Årsskuddene
er lange og tynne og henger.
Dunbjørk
finnes over hele Norge, den er det mest hardføre lauvtreet vi har.
Den
finner vi ofte i fjellområder og den kan bli 20 meter høy.
Dvergbjørk
er en annen type.
Den
er lite av vekst og har hårkledde skudd, runde blader og haren og
rypa spiser knoppene.
Bjørkeknuter er misvekster på treet.
Her
går vevet på kryss og tvers.
De
blir fine knivskaft.
Om
høsten trekker det grønne stoffe i bladene, klorofyllet, seg
tilbake til treet.
Bladene
blir da gule, oransje, og røde før de tilslutt
faller
av treet.
Bjørka
er fin på alle årstidene.
Rådyrene
spiser knoppene om vinteren.
Barken
fra treet er tett og holder fuktigheten ute, derfor brukes den ofte
oppå torvtak.
Selve
treet har en fin og lys farge, og materialet er hardt derfor lager
man møbler, papir og andre ting av dem.
